Terapi
Individuell terapi
Trenger du et trygt rom for å sortere tanker, følelser og livets oppturer og nedturer?
Terapi er din vei til å leve et fritt og godt liv på dine egne premisser. (Og om du lurer: ja, det er mulig å få til uten at du blir en dårlig person som ødelegger for resten av verden)!
Foto: Krista Marie Lynch
Aktuelle tema
Jeg har erfaring med temaer som vanskelige opplevelser fra barndommen, stress, uro, redsel, usikkerhet, grubling, bekymringer, tristhet, mismot, mistrivsel, skam, dårlig samvittighet, søvnproblemer, sorg, sinne, irritasjon, vanskelige relasjoner, avhengighet, tvang, sjalusi, savn, ensomhet, – og har også jobbet mye med mennesker som ønsker å bli mer nærværende, få mer mot og energi, økt kreativitet, glede og trygghet.
Hvor mange timer du ønsker er helt opp til deg. Noen ganger kan en eller to timer være nok til å få ‘ryddet’ litt i hodet, ofte kan flere timer være nødvendig for å komme videre. Inngrodde uhensiktsmessige mønster som har tatt tid å innarbeide, tar også tid å endre. Det er ofte viktig å ‘øve’ mellom timene, noe jeg selvfølgelig hjelper deg med.
Du trenger ingen henvisning og det er kort ventetid. Jeg har taushetsplikt og kan snakke om og forholde meg til alt i hele verden.
Uansett om det som plager deg skyldes dårlige vaner, sår fra barndommen, verdenssituasjonen eller plutselige hendelser
– jeg kan være en støtte for deg sånn at du kan få til en ekte forandring.
Mine metoder
Jeg er utdannet psykodramatiker og bruker psykodramatiske og andre kreative metoder for å hjelpe deg på best mulig måte. Jeg har gjerne en lekende og utforskende tilnærming til det du ønsker å jobbe med. Men metoden vil alltid være tilpasset deg. Kanskje har du mest behov for å ‘bare’ snakke og fortelle om din situasjon. I så fall gjør du det.
Kanskje har du enda mer behov for å kjenne på og utforske følelser og kroppslige fornemmelser. Da kan vi gjøre øvelser for å få bedre selvinnsikt, tilstedeværelse eller ro. Kanskje trenger du hjelp og støtte til å ta valg og komme videre i livet, til å finne flere muligheter og til å virkelig bli kjent med og stole på dine egne ressurser og evner. Da jobber vi med det.
Når det er på sin plass bruker jeg elementer fra kognitiv psykologi, ACT (aksept- og forpliktelsesterapi), psykoedukasjon og mindfulness. Vanligvis vil alle disse metodene naturlig smelte sammen for på best mulig måte være en støtte i din prosesses.
Hvordan vil du leve?
I psykodrama er vi opptatt av handling. Det betyr at vi ofte spiller ut situasjoner sånn at ikke bare intellektet, men også kropp og følelser ‘blir med’, – når du er klar for det. I praksis betyr dette at vi gjerne jobber med stoler og lager små scener.
Å være menneske er å være relasjonell. Vi klarer oss ikke uten andre og de klarer seg ikke uten oss. Derfor har vi ofte fokus på møte med ‘den andre’. Det kan være en person som står deg nært eller er fjernere, en person du er redd, en du er sint på, en du beundrer, en du er nysgjerrig på eller ikke helt vet hvordan du skal forholde deg til.
Vi jobber gjerne med å få et større perspektiv på oss selv og våre handlinger, samtidig som vi prøver å få større forståelse eller innsikt i andre – når dette er relevant.
Hva er mulig å få til?
Vi jobber også med å møte ulike aspekter og følelser i oss selv, det kan være skam, mindreverdighetskompleks, behovet for å alltid si ja osv. Vi kan utforsker ulike situasjoner og hendelser både fra fortiden, det som er her og nå og framtiden enten det er vonde opplevelser, vanskelige valg eller usikkerhet om framtida.
Uansett hva som skjer er det du som bestemmer hva du vil gå inn i og hvor dypt vi skal gå.
Tillit og åpenhet skaper rom for forvandling.
Jeg har i mange år arbeidet med grupper og møter mellom mennesker både i terapirommet og på dansegulvet.
Tango og samtidsdans har lært meg at all virkelig kontakt handler om å lytte – med hele kroppen. Et ja til øyeblikket, til partneren min, de andre danserne og til rommet mellom oss. Når vi lar kontrollen slippe, kan noe uventet, levende og ekte oppstå.
Det er i disse øyeblikkene jeg kjenner at kunsten, livet og terapien egentlig er uttrykk for det samme: en vilje til å utforske, gi plass, og stole på at det som kommer fram, er nok.
Du er, som Sartre sa, dømt til frihet. Uten manual, uten garantibevis og definitivt uten angrerett. Hver eneste dag våkner du midt i et uferdig manus og må skrive videre selv – ofte med blyantstubben i feil hånd og kaffegruten som eneste orakel.
Du velger. Hele tiden. Til og med når du later som om du ikke gjør det, når du sier «jeg får se».
Og ja – noen dager er livet håpløst, svart, knotete, altfor mye. Du orker ikke mer, du vil bare ha stillhet eller søvn eller et lite snev av ro eller at noen ordner opp for deg.
_________
Men til og med da, midt i mørket, skjer det noe. Du puster fortsatt. Du velger fortsatt, selv om valget bare er å legge deg på sofaen og finne en varm tekopp.
Og i det lille valget ligger alt.
For det er akkurat der friheten bor – ikke i de store planene, men i det bitte lille: at du fortsatt er her, og i det skjøre øyeblikket skaper deg selv på nytt.